Storhamar feide over Vålerenga innbyrdes i seriespillet. 5-0 i seire, 13-2 i poeng, og 18-7 i målforskjell. Ser man disse tallene i sammenheng med Storhamars prestasjon mot de andre lagene i ligaen, så ser det stygt ut for Vålerenga i semifinaleserien lagene imellom. Legger vi til at Storhamar alltid hever seg flere hakk når gutta fra Oslo øst står på andre siden av rødlinja, ja da ser oppgaven nærmest umulig ut.
Men det er ikke over før den feite dama synger…
Nå er det på tide å legge vekk silkehanskene! Skal vi ta oss videre til en finale så må vi betale med blod, svette og en helvetes innsats. Det kommer til å bli vondt og det kommer til å bli et helvete. Det er nå vi får se hvem som er villig til å blø for drakta.
Selv om Vålerenga i semien skal flytte en kampestein opp en bratt bakke, så må vi ikke miste motet. Undere har skjedd før og undere vil skje igjen. Vi glemmer aldri at Hellas vant et EM, at Steven Bradbury tok OL-gull i short-track, ei heller at Norges fotballandslag greide å kvalifisere seg til et mesterskap for 30 år siden.
UNDERE SKJER ALDRI MED VÅLERENGA del 1
Jeg vil rette oppmerksomheten til sesongen 2005/06. Storhamar feide over Vålerenga innbyrdes i seriespillet. 4-0 i kamper, 12-0 i poeng, og 14-3 i målforskjell. Storhamar havnet 33 poeng over Vålerenga på tabellen. Så kom den legendariske semifinaleserien hvor Vålerenga på utrolig vis banket hamarsingene og tok seg til finale. Hvem husker ikke Christian Thygesens suser i krysset etter 16:26 i Sudden death i den femte semifinalen. MAGISK!
UNDERE SKJER ALDRI MED VÅLERENGA del 2
Jeg vil rette oppmerksomheten til sesongen 1980/81. Furuset feide over Vålerenga innbyrdes i seriespillet. 4-0 i kamper, 8-0 i poeng, og 30-3 i målforskjell. Furuset ble soleklare seriemestere. Så kom semifinalene hvor Vålerenga «gikk på vannet» og banket Furuset 6-1 og 7-6, for så å gå videre til finalen. Der tapte vi riktignok mot Stjernen, men det driter vi i i dag. Stjernen har større problemer enn oss i skrivende stund.
EPILOG
Over er det nevnt to eksempler hvor løpet så ut til å være kjørt før kampene ble spilt. Moralen må være «gjør alt for ditt kjære Vålerenga, blø for Vålerenga, dø for Vålerenga», så kan undere faktisk skje. Gutta må blø på isen, så sørger Diskokukken (på X/Twitter) for blod på tribunen.
Sammen er vi sterke, sammen er vi Vålerenga!